Pål Haugen i OmBrukt AS har beregnet hvor mye CO2 som spares på ombruk av elektroniske produkter . Foto: Jan Røsholm

Ombruk gir klart størst miljøgevinst

En ny undersøkelse viser at flere tusen tonn CO2 kan spares ved å ombruke forbrukerelektronikk. Via OmBrukt-portalen kan våre medlemmer nå se sine egne CO2-tall.

Publisert Sist oppdatert

OmBrukt.no har i samarbeid med Cowi beregnet hvor mye CO2 som spares på å ombruke elektroniske produkter.

– Å sette brukte elektronikkprodukter tilbake på markedet gir den klart beste miljøgevinsten, sier Pål Haugen, daglig leder i OmBrukt AS.

Rådgivningsselskapet Cowi har gjort en kalkulasjon som viser CO2-besparelse per enkeltprodukt på vei inn i avfallstrømmen. Tabellen viser de forskjellige behandlingsmetodene for elektronikk som er kastet: ombruk, gjenvinning, forbrenning og deponering.

Alle som er medlem i OmBrukts system kan se sine egne tall for besparelse av CO2, ved å logge seg inn i OmBrukt-portalen.

Ombruk vil si at et produkt repareres og settes ut på markedet igjen, mens gjenvinning er prosessen hvor verdifulle metaller, plast og andre fraksjoner brukes om igjen etter at produktet er tatt fra hverandre.

Å sette brukte elektronikkprodukter tilbake på markedet gir den klart beste miljøgevinsten

Tusenvis av tonn å spare

For hvert tonn med elektronisk avfall kan vi spare mellom 1.900 og 20.000 kilo CO2 dersom man velger å ombruke produkter.

Ombruker vi ett tonn med tele- og datautstyr, tilsvarer det en CO2-besparelse på rundt 22 flyturer tur-retur Oslo-New York (ifølge SAS’ egen utslippskalkulator).

Regner man tallene om til enkeltprodukter (del to av tabellen over), sparer man 185 kilo CO2 per ombrukte kjøl- eller fryseskap, 200 kilo CO2 per TV eller PC-monitor og rundt 174 kilo på hvert enkelt data- og teleprodukt.

Tallene i tabellen viser en sammenlikning mellom de fire metodene, og er beregnet etter en gjennomsnitts antall produkter per tonn i hver produktgruppe*.

Tiltak fra bransjen

Den norske forbrukerelektronikkbransjen etablerte derfor i fellesskap OmBrukt AS, som et bransjenøytralt kontrollorgan for hele bransjen. OmBrukt AS godkjenner verksteder og butikker slik at produkter blir reparert, kontrollert og så solgt av butikker som er godkjent etter bransjens krav.

Produktene merkes med OmBrukts logo.

– Vi stiller derfor krav til at verkstedene bruker originale reservedeler, nye eller brukte, men fra samme merke og modell. Samtidig sikre at alt blir gjort på en forsvarlig måte for å ivareta sikkerheten til forbrukeren og leverandørens ansvar, sier Haugen.

I tillegg til å være daglig leder i OmBrukt AS, er han styreleder hos selskapets eier, Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Produktene som selges via OmBrukt blir merket med egen logo, slik at forbrukeren ser at dette er et ombrukt produkt det er trygt å kjøpe. Kundene får også to års garanti på alle OmBruks produkter, inkludert i prisen.

Hele Europa arbeider nå for å etablere tilsvarende ordninger i henhold til EUs nye økodesign-direktiv. Andre land og produsenter ser på den norske løsningen som en av de bedre fordi den tar vare på alle aktører i verdikjeden. Samtidig gjør ordningen det vanskeligere for de som jobber ulovlig, og hvor det stjeles produkter fra elektrobutikker og avfallsplasser som blir reparert uforsvarlig og selges uten kontroll, eller blir sendt ut av landet.

Cowi AS har utviklet CO2-kalkulatoren for og i samarbeide med Applia Danmark, Elretur Danmark, El-kretsen Sverige, Stiftelsen Elektronikkbransjen og OmBrukt AS i Norge. OmBrukt AS har også et nært samarbeid med de fire returselskapene i Norge som er ERP, Norsirk, Recipo og Renas.

Fakta

Cowi presiserer at modellen bør brukes med varsomhet i samsvar med modelleringsmetodikken, og kun innenfor studiens mål og omfang. Det er brukerens ansvar å sørge for at resultatene blir brukt og kommunisert i samsvar med studiens mål og omfang, inkludert forutsetningene som er gjort i studien.

Resultatene er forbundet med usikkerhet. Resultatene bør derfor brukes som en retningslinje, og ikke et absolutt svar. Avfall er heterogent (uensartet) og avfallshåndteringsanlegg er heller ikke det samme.

Verktøy for CO₂-beregninger om avfallsbehandling av ulike EE-fraksjoner i Norge.

Modellen er basert på dagens teknologinivå og energisystem for 2021, basert på data fra 2018-2021 og skal ikke brukes til fremtidsscenarioer. For ombruksscenarioene er utslippsbesparelsene i hver produktkategori basert på antagelsen om at noen få produkter representerer hele produktkategorien. Man bør være klar over denne antagelsen når modellresultatene brukes.

En attributional Life Cycle Assessment (LCA) metodikk ble brukt for denne modellen. Dette betyr at modellen representerer dagens system og identifiserer miljøpåvirkninger allokert til dette systemet. LCA-metodikken følger den internasjonale standarden ISO 14044, kun uten ekstern gjennomgang. Den funksjonelle enheten som brukes i alle scenarier er: "Avfallsbehandling inkludert transport, sluttdisponering av rester og prosesser av energi og materialer på 1 tonn EE-avfall".


*Tallene er hentet i fra Norge og skal kun brukes i Norge. OmBrukt.nos produkter repareres i lokalmiljøet.


Powered by Labrador CMS