Går miljødirektivet offensivt i møte

EUs økodesigndirektiv med tilhørende nye retningslinjer vil påvirke også det norske næringslivet. Med etableringen av et eget selskap som skal tilrettelegge for ombruk av elektronikk, har Stiftelsen Elektronikkbransjen tatt grep.

– Vi er heldig stilt i Norge. Her har bransjen vært organisert i samme bransjeforening i 20 år. Det gjør det enklere for oss enn i mange andre land å samarbeide om en felles løsning, sier daglig leder i OmBrukt AS, Pål Haugen.

Elektronikkbransjen står som mange vil vite bak returselskapet Norsirk med sin løsning for Elretur, og har nå også etablert et nytt selskap som altså har utviklet et system for ombruk.

OmBrukt AS ble lansert i mai 2021. Her er Haugen eneste ansatte, men han har hatt en styringsgruppe bestående av daglig leder og serviceansvarlig hos de seks største hvite- og brunevareleverandørene å kaste ball med under utviklingen av systemet.

– Vi har utviklet et sett med regler både for leverandører, reparatører og de som skal selge brukte produkter gjennom vår ordning, forteller Haugen. En egen logo, en garantiordning og en stor database er også sentralt i ordningen.

Egen logo

Logoen er patentert og kan bare brukes av godkjente partnere. Den skal settes på produkter som er ferdig kontrollert for salg, slik at publikum kan vite at dette produktet er brukt, men trygt å kjøpe. Klistremerket med logoen er laget slik at det ikke skal være enkel å fjerne fra produktene. Det viser seg at det var en ganske unødvendig forholdsregel, erfaringen så langt er at dagens kunder slett ikke skjemmes over å kjøpe brukt, det er tvert imot noe kundene er stolt over. Godkjente utsalgssteder kan også bruke logoen i sine lokaler for å vise at her selges det produkter i tråd med OmBrukts retningslinjer.

Stilles krav i alle ledd

For de som skal reparere og/eller selge ombruksprodukter kreves det at de må være et registrert selskap, godkjent for ombruk. Og reparasjoner må være gjort av personer med sertifikater og godkjenninger for å drive med slikt.

– Vi stiller også krav til at originale reservedeler skal brukes, men det kan godt være brukte deler fra et tilsvarende produkt, sier Haugen og gjentar at det skal være sikkert for kunden å kjøpe ombrukte produkter gjennom denne ordningen.

Til leverandører stilles det krav om at de må tilby reservedeler til alle reparasjonssentre som er godkjent, og det til samme prisnivå som for godkjente verksteder.

– I det nye regelverket som kom fra EU 1. mars i fjor, har ikke lenger en leverandør lov å nekte å selge reservedeler til et godkjent verksted, utdyper Haugen.

– Overfor verkstedene stilles det krav om at de må ha en avtale med et returselskap og må ha en konteiner hos seg til det som ikke kan repareres. Dette skal da videre til materialgjenvinning, fortsetter han.

Her er det et krav til massebalanse som går ut på at innholdet i konteineren og det som går til ombruk til sammen skal tilsvare den mengden avfallsprodukter som kommer inn. Verkstedene skal også sørge for at enkelte produkter ikke videreselges, som for eksempel kjøleprodukter med gammel kjølegass, og produkter som på grunn av teknisk farlige feil kan forårsake brann.

Sentral database

De som selger disse produktene må i tillegg til å være et registrert og godkjent foretak, ha brukthandelbevilgning som utstedes av Politiet. Det er også et krav fra myndighetene om at alle som selger bruktprodukter må føre protokoll over sine salg. De som er godkjente forhandlere gjennom OmBrukt, får dekket dette kravet gjennom databasen som systemet tilbyr.

– Denne databasen er kjernen i hele OmBruks-prosjektet, forteller Haugen.

Her registreres merke, modell, serienummer, salgsdato og returselskap for alle klargjorte eller solgte produkter, og her kan de som er godkjent av OmBrukt søke og finne informasjon. I utgangspunktet kan ingen se data om andre enn seg selv, men i forbindelse med reparasjon eller garanti, kan man taste inn merkenavn, modell og serienummer på det aktuelle produktet og få opp garantiinformasjonen for det. Databasen er også kilde til statistikk som myndighetene etterspør, blant annet for CO₂-reduksjon i forbindelse med utvidet levetid på produkter. Og dekker altså også butikkenes krav til protokollføring.

– Drift av basen dekkes av alle som har tilgang, det være seg verksteder, ombrukssentre, leverandører eller returselskaper. Det gjelder for øvrig også drift av organisasjonen. Arbeid og inntekter i OmBrukt AS er basert på kostnadsdekning, slik at det er interessant for alle å delta. Det er ikke sånn at Elektronikkbransjen skummer fløten på noen måte, understreker Haugen, som ikke bare er daglig leder i OmBrukt AS, men også styreleder i Elektronikkbransjen.

To års garanti

Produktene kommer inn til ordningen enten via Norsirk eller andre returselskaper eller fra elektronikk-kjedene som jo i Norge har mottaksplikt i butikk. I verkstedene blir de kontrollert, vasket, reparert og tilrettelagt for ombrukssalg, og i butikken må det påses at dette er gjort av kvalifiserte personer sånn at det er trygt for forbrukeren å kjøpe produktene.

Så blir produktene solgt med to års ombyttegaranti. Garantiordningen har OmBrukt AS fått i stand ved samarbeid med et forsikringsselskap. Advokatfirmaet Ræder har bistått med de juridiske avtalene rundt kundens garanti og produktsikkerhet. Ordningen går ut på at hvis produktet blir defekt i løpet av de to første årene etter at de er kjøpt, returnerer kunden produktet til ombrukssenteret der det er kjøpt eller eventuelt et annet innenfor denne ordningen. Kunden vil da motta et tilsvarende produkt som et erstatningsprodukt. Ombrukssenteret som får inn varen kan finne garantiinformasjonen for produktet i den sentrale databasen, og får oppgjør direkte fra forsikringsselskapet.

– Hele ordningen er laget så det skal være enkelt å administrere, men også ikke minst for kunden. Det skal være lett å kjøpe et ombruksprodukt, du har tryggheten med garantien og hvis det skjer noe er det lett å løse, forteller Haugen.

Raparatørene kommer

Ordningen er utviklet for hele Norden, men siden bransjen ikke er like velorganisert i de andre landene, er det et stykke fram før de andre landene får hengt seg på. Danmark ligger først i løypa og kommer til å ta en del av dette i bruk fra våren eller sommeren.

Haugen understreker at det at bransjen selv tar ansvar for å lage et slikt system som fungerer, gjør at myndighetene ikke skulle trenge å diktere en løsning for dette, noe han ser for seg ville ha medført høyere kostnader. Fra myndighetens side ønsker han seg derimot et fritak for moms på reparasjon og salg av produkter og reservedeler.

– Vi har vært i kontakt med myndighetene om det. Den forrige regjeringen ga ganske positive tilbakemeldinger, de skulle sette ned en gruppe som skulle vurdere det. I dag er det jo veldig mange som ber om nettopp det. Tidligere hadde vi reparatører av alle slag – det være seg alt fra skomakere til radioreparatører, men yrkesgruppen er nesten borte. I og med økodesigndirektivet fra EU som sier at produkter skal kunne repareres og leve lenger, vil disse virksomhetene komme tilbake. Det vil gjøre stor forskjell og bidra til mye mer ombruk om man kan reparere produkter og selge dem uten moms, avslutter han.

Artikkelen ble første gang publisert i Kretsløpet nr. 1/2022 og på kretslopet.no.